Dette nyhetsbrevet er et samarbeid mellom advokatfirmaet Sands og rådgivningsselskapet Aspecto. Målet er at dette nyhetsbrevet skal gi den beste oppdaterte informasjonen om søknadsbehandling og arealforvaltning overfor akvakulturnæringen. Vi følger praksis fra dag til dag hos Mattilsyn, Statsforvalter, fylkeskommuner og overordnede myndigheter. Vi kommenterer viktige avgjørelser og gir råd og tips om hvordan konkrete problemstillinger skal håndteres.
Havbruksmeldingen (Meld. St. 24 (2024-25) Fremtidens havbruk) inneholder flere forslag som har betydning for akvakulturlokalitetene. I dette nyhetsbrevet vil vi presentere disse forslagene, komme med noen synspunkter på hvordan disse forslagene vil påvirke arealforvaltning og søknadsbehandling og hvordan næringen kan forholde seg til de foreslåtte endringene.
Har du spørsmål eller kommentarer – kontakt:
Caroline Navjord, [email protected], tlf 41 07 91 05
Halfdan Mellbye, [email protected], tlf 41 91 67 31
Foto: Sofie Dege Dimmen, NFD
Havbruksmeldingen om akvakulturlokaliteter
Konsekvenser av at selskapstillatelsen fjernes – sterkere lokalitetstillatelse
Regjeringen foreslår å fjerne mengdebegrensningen på tillatelser til oppdrett av laks og ørret og å erstatte dette systemet med omsettelige lusekvoter. Dette forslaget omhandler ikke lokalitetene, og vi vil ikke beskrive denne endringen nærmere her.
Som en konsekvens av denne endringen har imidlertid Havbruksmeldingen foreslått viktige endringer i lokalitetstillatelsenes status. Havbruksmeldingen foreslår at det er lokalitetstillatelsen som er den eneste akvakulturtillatelsen etter akvakulturloven. I og med at denne loven ikke har egne regler som definerer selskapstillatelsen kan en slik endring skje uten lovendring.
Havbruksmeldingen foreslår at lokalitetstillatelsen skal registreres i akvakulturregisteret og at den kan omsettes og pantsettes. Dette kan innebære en sterkere privatisering av akvakulturlokalitetene selv om det ikke er en formell eiendomsrett som innføres. I realiteten dreier det seg om en noe sterkere rettslig posisjon for innehaverne av lokalitetstillatelsene, men også i dag er det faktisk slik at lokalitetstillatelser kan overføres fra et selskap til et annet.
Lokalitetstillatelse uten artstilknytning og øvre MTB-grense?
Havbruksmeldingen foreslår at både artstilknytning og øvre MTB-grense skal fjernes fra akvakulturtillatelsen etter akvakulturloven.
Den øvre MTB-grensen vil ikke utgå. Den fremgår i dag også av tillatelsen fra Mattilsynet og fastsettes i de fleste tilfeller ut fra en vurdering av hva lokaliteten tåler ut fra hensyn til fiskevelferd m.v. Ved søknader om utvidelse av lokalitets-MTB er det ofte Mattilsynet som er bøygen og som bruker lang tid på å behandle saken. Her er det altså ikke sannsynlig at det vil skje store endringer.
Det er uvisst hva som vil være den praktiske konsekvensen av forslaget om å fjerne artstilknytningen. I en del tilfeller vil lokaliteten være egnet for en art men ikke for andre. En lokalitet for laks kan for eksempel ligge nærmere et gyteområde for torsk enn en torskelokalitet. Og ved godkjenning av torskelokaliteter kan man ta mindre hensyn til villaksen enn ved godkjenning av lakselokaliteter. Det synes derfor mindre sannsynlig at artstilknytningen vil fjernes helt, men det er mulig at det vil lages en ordning der artsbegrensning er et vilkår som kan settes i enkelte saker.
Godkjenning av nye lokaliteter – utfordringen med auksjonssystemet
Havbruksmeldingen inneholder ikke noen forslag til forenkling av det kompliserte systemet for godkjenning av nye akvakulturlokaliteter. Det vil fortsatt være et vilkår at lokalitetene må plasseres slik at de ikke ligger i konflikt med kommunens arealplaner i sjø, og det kreves tillatelser fra Kystverket etter havne- og farvannsloven, Mattilsynet etter matloven og fylkeskommunen etter akvakulturloven. I tillegg må forholdet til forurensningsmyndighetene avklares – enten ved at det gis tillatelse fra Statsforvalteren eller ved at Statsforvalteren bekrefter at tillatelse ikke er nødvendig. Det foreslås ingen tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden.
Det nye forslaget er at tillatelsene etter akvakulturloven skal tildeles ved auksjon. Dette er et utfordrende system som det er vanskelig å forstå at vil fungere i praksis. Dagens ordning innebærer at det er oppdrettsselskapene som søker om lokalitetstillatelse. Søknaden krever et omfattende forarbeid av det enkelte selskapet. De må finne frem til mulige egnede lokaliteter, sørge for å få avklart eventuelle konflikter med kommunens arealplan og utarbeide den omfattende søknadsdokumentasjonen som kreves av fylkeskommunen og Mattilsynet for å starte opp søknadsbehandlingen.
Dersom man innfører en ordning med auksjon vil det enkelte oppdrettsselskap ikke lenger ha noen foranledning til å gjøre det planleggings- og utredningsarbeidet som i dag foretas før det utarbeides en søknad. Den ordningen som beskrives i Havbruksmeldingen mangler en beskrivelse av hvordan nye lokaliteter finnes og «gjøres klar» for auksjon. Det er derfor en fare for at innføring av et auksjonssystem vil medføre en stans i tildeling av nye lokalitetstillatelser.
Bedre arealplanlegging?
Kapittel 6 i Havbruksmeldingen behandler temaet «Arealplanlegging». Her beskrives en del utfordringer knyttet til faglig arealplanlegging, men det er få konkrete forslag om praktiske tiltak for å forenkle og effektivisere saksbehandlingen. Konkret foreslås det videre utredning av en statlig planretnjngslinje for sjøområdene og et videre arbeid for å bedre kunnskapsgrunnlaget.
Samlet sett viser Havbruksmeldingen ingen forståelse for næringens behov for bedre og raskere tilgang til nye lokaliteter. Ser man forslaget om auksjoner i sammenheng med forslagene knyttet til arealplanlegging er dette i realiteten en regulering som legger opp til en mer tidkrevende og komplisert tilgang til nye lokaliteter enn det som er realiteten i dag – og altså muligens en reell stans i tildelingen.
Hvordan kan næringen forholde seg til dette?
Vi vet ikke hvilke forslag i Havbruksmeldingen som vil bli realisert, men både endringene når det gjelder lokaliteter, og de andre forslagene, kan få stor betydning for den enkelte aktør. Det er svært viktig at den enkelte næringsaktør følger med i prosessene fremover og vurderer hvordan man kan posisjonere seg best mulig i forhold til nye reguleringer.
Når det gjelder lokalitetstillatelsene er realiteten – uansett hvilke endringer som følger av Havbruksmeldingen – at tilgangen til gode sjølokaliteter vil få en økt verdi.
Tildeling av nye tillatelser vil antakelig bli mer utfordrende enn i dag. Uansett om det blir et auksjonssystem eller ikke må aktørene i næringen være enda mer aktive og forutseende enn i dag for å sikre seg de beste lokalitetene.