Foto: Aspecto
Dette nyhetsbrevet er et samarbeid mellom advokatfirmaet Sands og rådgivningsavdelingen i Aspecto. Målet er at dette nyhetsbrevet skal gi den beste oppdaterte informasjonen om søknadsbehandling og arealforvaltning overfor akvakulturnæringen. Vi følger praksis fra dag til dag hos Mattilsyn, Statsforvalter, fylkeskommuner og overordnede myndigheter. Vi kommenterer viktige avgjørelser og gir råd og tips om hvordan konkrete problemstillinger skal håndteres.
Har du spørsmål eller kommentarer – kontakt:
Caroline Navjord, caroline@aspectomarine.no, tlf 41 07 91 05
Halfdan Mellbye, hme@sands.no, tlf 41 91 67 31
Mattilsynets praksis – vurdering av smittepress ved søknad om nye lokaliteter og utvidelse av lokaliteter
1. Regelverkets utgangspunkt
Mattilsynet er som kjent en av myndighetene som gir tillatelse til etablering av akvakulturlokaliteter. Vurderingskriteriene fremgår av forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv § 7 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-17-823
I § 7 står det blant annet:
For at godkjenning skal kunne gis må etableringen av akvakulturanlegget … ikke innebære uakseptabel risiko for spredning av smitte, …
Det skal foreligge et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves.
Juridisk sett innebærer denne bestemmelsen at Mattilsynet har et såkalt fritt skjønn innenfor de tematiske rammene som regelverket setter opp. Mattilsynet kan med andre ord praktisere dette regelverket etter sine egne faglige vurderinger så lenge de er saklige ut fra forskriftens formuleringer og ikke innebærer en usaklig forskjellsbehandling av like saker.
Det er ikke nytt at Mattilsynet vurderer smittepress internt i selskapet som søker og samt hos omkringliggende akvakulturlokaliteter ved søknad om etablering av nytt akvakulturanlegg. Det har nå kommet noen nærmere avklaringer gjennom praksis rundt etatens vurderinger i søknadsbehandlingen.
2. Etablering av ny lokalitet
a. Praksis
Ved nyetableringer vurderer Mattilsynet lusebelastning i nærområdet innenfor 10 km fra omsøkt lokalitet. I tillegg tas det hensyn til lusesituasjonen i brakkleggingsområdet, samt ved andre lokaliteter som søker drifter. Etaten vurderer herunder antall overskridelser, antall behandlinger og hvor høye lusenivåene har vært over tid.
For nye lokaliteter vurderer etaten at dersom 2 lokaliteter i brakkleggingsområdet eller nærområdet (innenfor 10 km.) har hatt mer enn tre overskridelser av lusegrensen innenfor siste produksjonssyklus, er belastningen i området for stor til at det kan etableres nye lokaliteter. Dette gjelder uansett hvem som drifter de aktuelle lokalitetene.
I tillegg vurderes situasjonen ved søkerens andre lokaliteter. Dersom søker ikke har hatt kontroll på lus på sine lokaliteter i andre områder utover hvor det omsøkes ny lokalitet, vurderer etaten at internkontroll, beredskap og driftshistorikk tilsier at risikoen for uforsvarlig drift er for stor til at det kan tillates nyetablering av akvakulturlokaliteter og anlegg.
b. Juridisk vurdering – hvordan skal dette håndteres
Er det fare for at luseoverskridelser kan brukes som argument for avslag på søknad om nyetablering bør man ta opp dette før vedtak treffes. Mattilsynet er pliktig til å foreta saklige vurderinger ut over en ren opptelling av luseoverskridelser. De aktuelle overskridelsene kan ha konkrete årsaker som viser at de ikke er uttrykk for et generelt høyt lusepress på omsøkte lokalitet. Det kan også være konkrete geografiske forhold som tilsier at overskridelser på en lokalitet innenfor nærområdet ikke er relevant når risiko for smitte til den omsøkte lokaliteten skal vurderes.
Mattilsynet kan ha en svak rettslig argumentasjon hvis de uten nærmere vurdering avslår en søknad fordi søkeren har luseoverskridelser på andre lokaliteter. Mattilsynets poeng vil da være at dette viser at søkers internkontrollsystem ikke er bra nok, men det er mange måter man kan argumentere på for å bestride det. IKT-systemet er den formelle strukturen man skal følge for å redusere risikoen for å gjøre feil, men feil kan skje selv om man har et godt system.
Vi mener også at det neppe er juridisk adgang til å avslå søknad om å benytte en ellers velegnet akvakulturlokalitet med den begrunnelsen at oppdretterens drift på andre lokaliteter er mangelfull. Det er lokaliteten som skal vurderes etter regelverket.
Et viktig juridisk utgangspunkt er også at vurderingen av lusesituasjonen skal foretas på det tidspunktet da Mattilsynet treffer sitt vedtak. Det er derfor viktig å holde kontakt med Mattilsynet, få opplyst når de skal treffe sitt vedtak og oppdatere dem dersom det kommer ny informasjon før vedtaket treffes. Og dersom et avslag begrunnes med lusesituasjonen i brakkleggingsområdet eller i nærområdet bør man uansett ha anledning til å ta saken enkelt opp igjen dersom situasjonen endrer seg. Det kan jo godt hende at den neste produksjonssyklusen på nabolokalitetene skjer uten luseoverskridelser og at det da er grunnlag for å endre Mattilsynets egen vurdering.
c. Utvidelse av lokalitet
Ved søknad om utvidelse av en lokalitet foretar Mattilsynet den samme vurderingen som vi over har beskrevet for etablering av ny lokalitet.
I tillegg vil overskridelser av lusegrensene på den lokaliteten som søkes utvidet ha betydning. Mattilsynets utgangspunkt er at tre overskridelser eller mer på en lokalitet innenfor siste produksjonssyklus medfører at Mattilsynet avslår søknad om utvidelse.
